GEVINSTER I OPPDRETTSNÆRINGEN
Presise tall for cellebarrierens tilstand gir styringsdata for bedring av fiskehelsen – og grunnlag for tiltak som tid for utsetting, fôring, vaksinering, fortetning, notvask, avlusning, transport og slakting. Tall fra VERIBARR-diagnoser over en tidsrekke gir gevinster gjennom styring mot redusert dødelighet, bedre vekstbetingelser, reduserte kostnader og en mer effektiv røkting. VERIBARR blir et redskap for dypere risikoforståelse og «risk management».
Presise tall for cellebarrierens tilstand gir styringsdata for bedring av fiskehelsen – og grunnlag for tiltak som tid for utsetting, fôring, vaksinering, fortetning, notvask, avlusning, transport og slakting. Tall fra VERIBARR-diagnoser over en tidsrekke gir gevinster gjennom styring mot redusert dødelighet, bedre vekstbetingelser, reduserte kostnader og en mer effektiv røkting. VERIBARR blir et redskap for dypere risikoforståelse og «risk management».
STORE INVESTERINGER BYGGER PÅ 0,07mm
Oppdrettsaktiviteter innebærer økonomisk risiko – knyttet til investeringer, drift, verdianslag på biomassen og priser i sluttmarkedet. Faktorene er sterkt knyttet til biologi og barrierehelse. Betydelige økonomiske investeringer hviler på tilstanden til en hinne på 0,07mm av celler. Økonomiske beslutninger blir risikofylte uten fakta om den aktuelle biologien.
AVLUSING
Hvor mye tåler fisken? Frisk, vill chinook-laks har 30% av huden fylt med store slimceller. Dette betyr at lus-problemet «preller av». Normalen i norske oppdrettsanlegg ligger på 15-30% med slimceller. Gjentatte avslusninger kan tørke ut skinnet slik at slimceller utgjøre så lite som 2,5%. Transport, trengning og parasitter kan ytterligere påvirke barrierens slimcelleinnhold; ikke minst svekkelsen i gjellene. Etter avlusing kan det ta mer enn to uker for gjellene fungerer normalt igjen. Faktatall om tilstanden blir grunnlaget for grunnlaget for god røkting.
FÔRVALG
Hvordan virker ditt fôr på fiskens vekst, helse og velferd? Fôrets sammensetning er sentralt for tarmhelsen. Noen næringsstoffer kan skape betennelsestilstander i tarmen, andre dietter påvirker sliminnholdet i tarm og hud, noen fôr unngår dette. Enkelte typer fôr kan løse opp tarmens tette barrierer ved at «tight junctions» mellom cellene svekkes. Akutt stress påvirker tarmen hos fisk på sammen måte som hos mennesker. Lekkasje/uønsket gjennomstrømning kan transportere bakterier og store molekyler igjennom til blodet. Kroniske tarmlidelser kan ses på som mangel på slimceller. Fakta om slimcellene er derfor nødvendig å kjenne for å styre mot bedre helse og ønsket tilvekst.
SMOLT
Hva tåler den smolten som er innkjøpt? Slimbarrierens robusthet varierer mellom ulike settefiskanlegg. Robustheten påvirkes av ulikheter i vannbehandlingen, filtrering, temperatur, oksygen, CO2 and andre parametre. Dette gir konsekvenser for fiskens overlevelse og tilvekst ved overgangen til sjøvann. Skinnets beskyttende slimceller reduseres både under transport og sjøsetting. Immuniteten blir gjerne svekket i denne fasen. VERIBARR-målinger gir et objektivt bilde av smoltens robusthet før utsett i sjø.
RAS
Nær all ny produksjon av settefisk betyr bruk av ulike grader av resirkulert vann. Dette gir en mer stabil vannkvalitet. Slimbarrieren lærer derfor å forsvare fisken i et stabilt miljø med en smalere mikrobiologi enn i sjøvann. Utfordringen kommer i sjøfasen med senere dødelighet fordi fisken møter en bredere mikroflora en den er opptrenet til. Sammenhengen mellom vannkvalitet, mikrobiologi og slimbarriere i RAS-systemer er en av forutsetningene for høy overlevelse og god veksttakt.
RISIKO
Oppdrettsaktiviteter er forbundet med udefinerbar usikkerhet og kalkulert risiko. Betydelige verdier er bundet opp i biomassen. Tilstand, utviklingsretninger og markedsverdi for biomassen står sentralt for den løpende drift, for eiere og investorer, for långivere, forsikringsselskaper, regnskapsførsel og revisjon. Anslagene for økonomisk verdi innføres i selskapenes aktivabalanse – og påvirker dermed aksjekurser.
DRIFTSBESLUTNINGER
Skal fisken høstes nå - eller gjennomføre en behandling? Dette er spørsmål som oppdrettsnæringen alltid vil stå overfor. Økende lusenivå – på fisk som har oppnådd markedsstørrelse? Hvordan kan effekten bli på dødelighet ved nye behandlinger? Balansegang krever data for å kunne avveies. Høy usikkerhet kan reduseres gjennom tilgang på objektive data. VERIBARR kan belyse fiskens helse på en kvantitativ måte og QuantiDoc AS kan bistå med objektive anbefalinger.
Oppdrettsaktiviteter innebærer økonomisk risiko – knyttet til investeringer, drift, verdianslag på biomassen og priser i sluttmarkedet. Faktorene er sterkt knyttet til biologi og barrierehelse. Betydelige økonomiske investeringer hviler på tilstanden til en hinne på 0,07mm av celler. Økonomiske beslutninger blir risikofylte uten fakta om den aktuelle biologien.
AVLUSING
Hvor mye tåler fisken? Frisk, vill chinook-laks har 30% av huden fylt med store slimceller. Dette betyr at lus-problemet «preller av». Normalen i norske oppdrettsanlegg ligger på 15-30% med slimceller. Gjentatte avslusninger kan tørke ut skinnet slik at slimceller utgjøre så lite som 2,5%. Transport, trengning og parasitter kan ytterligere påvirke barrierens slimcelleinnhold; ikke minst svekkelsen i gjellene. Etter avlusing kan det ta mer enn to uker for gjellene fungerer normalt igjen. Faktatall om tilstanden blir grunnlaget for grunnlaget for god røkting.
FÔRVALG
Hvordan virker ditt fôr på fiskens vekst, helse og velferd? Fôrets sammensetning er sentralt for tarmhelsen. Noen næringsstoffer kan skape betennelsestilstander i tarmen, andre dietter påvirker sliminnholdet i tarm og hud, noen fôr unngår dette. Enkelte typer fôr kan løse opp tarmens tette barrierer ved at «tight junctions» mellom cellene svekkes. Akutt stress påvirker tarmen hos fisk på sammen måte som hos mennesker. Lekkasje/uønsket gjennomstrømning kan transportere bakterier og store molekyler igjennom til blodet. Kroniske tarmlidelser kan ses på som mangel på slimceller. Fakta om slimcellene er derfor nødvendig å kjenne for å styre mot bedre helse og ønsket tilvekst.
SMOLT
Hva tåler den smolten som er innkjøpt? Slimbarrierens robusthet varierer mellom ulike settefiskanlegg. Robustheten påvirkes av ulikheter i vannbehandlingen, filtrering, temperatur, oksygen, CO2 and andre parametre. Dette gir konsekvenser for fiskens overlevelse og tilvekst ved overgangen til sjøvann. Skinnets beskyttende slimceller reduseres både under transport og sjøsetting. Immuniteten blir gjerne svekket i denne fasen. VERIBARR-målinger gir et objektivt bilde av smoltens robusthet før utsett i sjø.
RAS
Nær all ny produksjon av settefisk betyr bruk av ulike grader av resirkulert vann. Dette gir en mer stabil vannkvalitet. Slimbarrieren lærer derfor å forsvare fisken i et stabilt miljø med en smalere mikrobiologi enn i sjøvann. Utfordringen kommer i sjøfasen med senere dødelighet fordi fisken møter en bredere mikroflora en den er opptrenet til. Sammenhengen mellom vannkvalitet, mikrobiologi og slimbarriere i RAS-systemer er en av forutsetningene for høy overlevelse og god veksttakt.
RISIKO
Oppdrettsaktiviteter er forbundet med udefinerbar usikkerhet og kalkulert risiko. Betydelige verdier er bundet opp i biomassen. Tilstand, utviklingsretninger og markedsverdi for biomassen står sentralt for den løpende drift, for eiere og investorer, for långivere, forsikringsselskaper, regnskapsførsel og revisjon. Anslagene for økonomisk verdi innføres i selskapenes aktivabalanse – og påvirker dermed aksjekurser.
DRIFTSBESLUTNINGER
Skal fisken høstes nå - eller gjennomføre en behandling? Dette er spørsmål som oppdrettsnæringen alltid vil stå overfor. Økende lusenivå – på fisk som har oppnådd markedsstørrelse? Hvordan kan effekten bli på dødelighet ved nye behandlinger? Balansegang krever data for å kunne avveies. Høy usikkerhet kan reduseres gjennom tilgang på objektive data. VERIBARR kan belyse fiskens helse på en kvantitativ måte og QuantiDoc AS kan bistå med objektive anbefalinger.
